Kommentarer til: Kampen for betegnelsen Ung ufør

Av: Tore D Haaland

Tore D Haaland — Mon, 08 Feb 2010 12:33:09 +0000

mine erfaringer med NAV er at de er svært godt organisert når det gjelder å forkludre sine klienters
situasjon. Jeg har hatt en sak gående om å få min minstepensjon omgjort til unguførefordel siden 2003!
Jeg lider av ulcerøs kolitt,angst,leddbetennelser og psoriasis har vært syk siden jeg var meget ung,men pga at jeg prøvde å være i arbeid fikk jeg ikke innvilget uførepensjon før jeg var 37år gammel,ble da ikke opplyst at det var noe som het ung uførefordel.Noen år senere fikk jeg opplyst om dette fra en venn som var havnet i samme situasjon.
Så i 2003 begynte brevskrivinga til NAV,med de vanlige avslaga, i sept 2008 anket jeg saken inn for NAV klage og anke vest,og i oktober samme år flyttet
jeg til filippinene pga min helsesituasjon. Har nå gått og ventet på svar fra NAV klage og anke vest i mere enn 1 år,og tok derfor kontakt med NAV og etter
litt mere skriving fant jeg ut at resultatet av min anke først var sendt til NAV lokalt og så videre til NAV internesjonalt,dette ble gjort uten å sende noe
svar på min anke til meg! lurer på om dette er lovlig. Fra NAV internsjonalt ble jeg etter forespørsel informert om at jeg kan søke om å få min sak gjenopptatt hvis “jeg fremlegger nye opplysninger
som har vesentlig betydning for saken”? dette til tross av at min
sykdomshistorie går mere enn 20 år tilbake i tid
og NAV allerede har alle de nødvendige dokumenter
i saken,(ca 6 kg ialt), virker på meg som NAV er veldig godt organisert når det å forhindre at jeg får prøvet saken for en høyere domstol.

Av: helle

helle — Tue, 10 Nov 2009 15:24:13 +0000

Jeg tror ikke på at det er 99,99 saker som går greit på nav. Jeg har vært i kontskt med de i ti år, frem og tilbake, og ingenting har noen gang gått greit meg hverken meg, eller noen jeg kjenner.. Det har ALLTID dukket opp komplikasjoner! Jeg føler det er fåtallet som opplever at ting går knirkefritt der inne! Jeg føler det er veldig mange hyggelige folk der som kan jobben sin. Men en skulle neste tro at de har blitt slengt oppi en søppelsjakt for å rydde opp av ledelsen sin. De virker så hjelpesløse og frustrerte mange, mens noen bare virker arogante(det er få). Uansett, er dette ikke “kundenes” ansvar! Og “kundene” må klage på nav i slike tilfeller, det er det eneste vi kan få gjort! En ting er å rettferdiggjøre de som jobber der med forståelset for alt kaoset de jobber i, en annen ting er å godta at det kaoset skal gå ut over oss, som faktisk har de rettighetene! Noen MÅ faktisk ta ansvar, og det eneste vi kan gjøre er å klage når vi ikke får det vi trenger. Det er blodig alvor for en som venter på Nav. Det er snakk om penger for å overleve!

Av: Syltegeek

Syltegeek — Mon, 24 Nov 2008 11:13:10 +0000

Ja. Bra noen fortsatt gidder. Jeg skulle ønske det fikk mer konsekvenser for dem som ikke gjorde jobben sin. Jeg skjønner at de har det travelt som f og noen ganger må prioritere hvilke ting de egentlig skal gjøre som de må la være, men det er likevel ikke greit. Det ødelegger så mye for folk.

Av: Peter Andre Jensen

Peter Andre Jensen — Thu, 20 Nov 2008 13:54:42 +0000

Syltegeek – det er lovbestemt at du SKAL orienteres om dine rettigheter. En lov som brytes daglig av NAV.

Av: Syltegeek

Syltegeek — Wed, 19 Nov 2008 23:27:09 +0000

Jeg har vært heldig når det gjaldt ung ufør, jeg blei rett og slett informert om rettighetene mine og fikk det jeg hadde krav på. Hadde det alltid fungert så bra…

Av: Lars Martin Poverud

Lars Martin Poverud — Sat, 08 Nov 2008 20:56:41 +0000

Jeg sitter om dagen å venter på et svar på en uføretrygdsøknad, og har hatt mange negative opplevelser med NAV. Mye usikkerhet, økonomiske vansker (grunnet treig saksgang), mange mange tårer og mye frustrasjon. På den annen side er jeg velsignet med en saksbehandler med mye forståelse, som selv plutselig har blitt pålagt et hav av nye arbeidsoppgaver, grunnet den nye reformen. Hun har også sliti med betegnelsen Ung Ufør, og det virker som om dette må være en av de mer misforståtte konseptene innen regelverket. Det er mer regelen enn unntaket at den ikke blir innvilget før lang tids kamp etter innvilget uføretrygd. Opptil flere saksbehandlere tror faktisk (ifølge henne) at Ung Ufør kun skal vurderes i ettertid av innvilgelsen, og at den ikke skal tas med i vurderingen av den opprinnelige søknaden. Det trengs åpenbart en oppklaring rundt dette. Jeg håper selv at jeg får den, da jeg er så “heldig” å ha vært sjuk siden tidlig pubertet, og derfor ikke har hatt noen inntekt å snakke om.

Krysser fingre!

Og takk for en opplysende artikkel som faktisk gjorde at jeg (endelig) forstod beregningen av denne ytelsen.

Av: Cecilie

Cecilie — Sat, 08 Nov 2008 20:09:35 +0000

Jeg er selv midt inni en søknad om yrkesrettet attføring. Dette er andre gangen jeg søker. Første gangen ble søknaden avbrutt, da fastlegen min “friskmeldte” meg, fordi jeg klarte å gå etter å ha fått Humira en stund. Så frisk var jeg, at det hele endte med at jeg måtte ringe mamma på jobben fordi jeg ikke kom meg opp av sengen om morgenen. Det ble 15 dager på Martina Hansens Hospital, 6 kortisonsprøyter og en daglig dose på 40 mg prednisolon, i tillegg til alle de andre medisinene jeg til daglig står på.

Den gangen jeg ble “friskmeldt” kunne jeg ikke folketrygdlovens regler. Nå kan jeg, som jusstudent, kanskje disse reglene bedre enn mange i min situasjon. Denne gangen står jeg altså sterkere rustet til å tåle kampen mot NAV. For det er det det er, en kamp. Det er et byråkrati og en papirmølle så stor og vrang, at en skulle tro at systemet var utformet slik i håp om at folk vil gi opp og få det de har krav på!

Og det er ikke bare NAV som skal ha pepper her. Det er nemlig slik at Stortinget (lovavdelingen; justisdepartementet)har utformet et rotete regelverk. Folk flest vil jo begynne å lese folketrygdlovens § 1-1 og slutte på siste bestemmelse. Slik kan man ikke lese loven. Man må nemlig hoppe frem og tilbake mellom paragrafene. I tillegg må man kunne forarbeidene til disse, fordi det er her definisjoner kommer frem… Lett skal det ikke være!

Hilsen en oppgitt attførings-søker!

Av: NAVigator

NAVigator — Sat, 08 Nov 2008 13:27:24 +0000

Jeg er en av dem som jobber i NAV. Jeg har jobber der siden det ble opprettet (og før det også). Nå har jeg lyst til å fortelle litt om hvordan dette oppleves fra innsiden.

Først av alt: Opplevelser som dette er trist å lese om. Ingen av dem som oppsøker NAV skal bli møtt med annet enn respekt. Vi er til for å hjelpe folk og å forvalte stor offentlige midler til beste for hver enkelt og for samfunnet sett under ett. At folk føler seg dårlig behandlet er ikke akseptabelt. Men så er det vel sånn at med noe sånt som 14.000 statlige ansatte (http://www.nav.no/page?id=1073743081) så er det ikke til å unngå at man møter forskjellige folk i NAV, som man gjør andre steder. Det er vanskelig å unngå en og annen uheldig opplevelse. Men det er ikke dermed akseptabelt at folk føler seg overkjørt.

Men når det er sagt, så er det vanskelig å gjøre alle til lags. NAV er ikke ferdig. Vi er omtrent halvveis i den største reformen Norge har hatt. Jeg vet ikke hvor mange av de ansatte som har fått eller skal få nye oppgaver, men det er sikkert så mye som 3 av 4. NAV skal omorganiseres radikalt samtidig som det skal være full “produksjon” hele tiden. Det er nesten som å pusse opp alle rommene i et hus, samtidig som man skal bo der og ingen skal merke opppussingsarbeidet. Det er vanskelig.

Jeg tror personlig på at NAV skal lykkes, men at det vil ta tid og at de som oppsøker NAV dessverre vil merke at det er rusk i maskineriet. Nå er det blitt slik at “alle” er ute etter å kritisere og fortelle hvor fæle vi i NAV er. Jeg føler meg av og til som om jeg spiller i filmen “Fritt vilt”. Men så er det jo egentlig ikke sånn, for hele befolkningen er “kunder” og hele befolkningen har ikke negative opplevelser. Det er noe sånt som 400.000 saker som kommer inn til NAV hver måned (jeg er usikker på det tallet), og 99,99% av de sakene går greit, både for kunden og for NAV. Det glemmer man lett. Ikke dermed sagt at man skal glemme de 0,01% som ikke går greit, men bildet må nyanseres litt.

Den enkelte ansatte skal for eksempel ta ansvar for det som oppleves som urimelige regler Stortinget har besluttet. Det er da litt feil. Køen av folk som står og venter blir lengre og lengre, og mange av de ansatte må ofte velge mellom å prøve å redusere køene og å bruke mer tid på enkelte av kundene. Uansett hva man velger så blir det feil. Det er litt sånn at oppfordringen om at “Kan dere ikke bare….” er nesten umulig å følge, siden det er tusenvis av sånne “”Kan dere ikke bare….” hver eneste dag. Og da er det ikke lenger “Kan dere ikke bare….”. Da er det snakk om å bruke tusenvis av arbeidstimer. Og de timene er det mange som vil ha en del av.

Oppi alt dette så får vi så hatten passer. I mange tilfeller er det på sin plass, men som regel er det flere sider av en sak, og det kommer sjelden frem, ihvertfall i media. Men de som får mest kjeft er de som sitter ansikt til ansikt med kundene. De får kjeft for alt mulig. Jeg tenker at det er litt som om man kjefter på hallodamen i NRK for at NRK-lisensen er for høy.

Hva fører alt dette til? Ansatte som allerede legger ned masse overtid og jobber lørdager og søndager og lange kvelder for å ta unna en kø som stadig blir lengre begynner å synes det er utrivelig å gå på jobb. Og kanskje de slutter, som det står i en av kommentarene her. Og da må NAV ansette nye folk som ikke kan de reglene de skal kunne, og de må læres opp og er mindre effektive enn de som har erfaring. Og da tar saksbehandlingen enda lenger tid, og køene blir enda lengre, og det blir enda vanskeligere å lytte til folk som ber oss om “Kan dere ikke bare…”.

Nå ser jeg at dette kan se ut som et sytete forsvar. Det er ikke sånn ment. Det er bare det at alle kollegene mine og jeg gjør alt vi kan, hver eneste dag, for at NAV skal levere det vi skal levere. Vi vil dette, og vi prøver alt vi kan. Og jeg kjenner meg ikke igjen i kommentaren om at ” Kanskje går det ikke an å være velfungerende i et dysfunksjonelt system i lengden?” Hverken jeg eller mine kolleger er spesielt dysfunksjonelle.

Men altså: Det viktigste jeg ville si er at folk skal bli møtt med respekt når de kommer til NAV. Vi er der for å hjelpe, og vi klarer faktisk å hjelpe så godt som alle uten at det blir problemer.

(Jeg skrev omtrent den samme kommentaren i andre blogger.)

Av: Lin

Lin — Fri, 07 Nov 2008 16:36:44 +0000

Det verste med å lese det du skriver er å kjenne at disse historiene ikke sjokkerer meg lenger. De er for mange til det.

Og med tanke på at det som regel står et sykt menneske og kjemper med krefter man ofte ikke har å avse, i hver slik situasjon, så burde det jo ha vært så sjelden at man ble sjokkert når man hørte om det. Dette burde ikke ha vært hverdagskost.

Jeg tror det må være mindre ok å jobbe i NAV. Jeg får inntrykk av at det systemet gjør noe med en. Kanskje går det ikke an å være velfungerende i et dysfunksjonelt system i lengden?

Av: Peter andre jensen

Peter andre jensen — Fri, 07 Nov 2008 16:28:42 +0000

Det håpløse med alle historiene er jo at de blir ekstra ille nettopp fordi den utsatte parten, som jo alltid er brukeren, som oftest befinner seg i en svært vanskelig livssituasjon.

Det er å sparke noen som allerede ligger nede, og sånn burde det ikke være. NAV burde være en hjelp, og ikke et hinder og en spore til flere problemer og bekymringer.

Jeg har hørt ganske sterke historier fra folk som akkurat har fått vite at de har kreft og som har måttet bruke sine siste år av sitt liv i kamp mot NAV.