Bil for sjukinger

Jeg kjøpte altså ny bil for en måned siden. Subaru Forester. Permanent firehjulstrekk og automatgir.

Jeg kan si med en gang at hverdagen har blitt betydelig enklere med tanke på å komme seg fra A til B. Den høye innstigningen gjør det enklere å komme seg inn og ut av bilen. Automatgiret betyr at jeg kan la den vonde venstre hofta hvile. Og fremkommeligheten med firehjulstrekk betyr at jeg kan kjøre dit jeg vil, og parkere omså midt oppå snøhaugene.

En sånn enkel ting som mange kanskje ikke tenker på, er jo at firehjulstrekkere kommer seg fram der for- eller bakhjulstrekkere må melde pass. I klartekst; jeg trenger ikke å rydde så mye snø som tidligere. Hvis jeg en dag er litt dårlig, så kan jeg faktisk bare drite i snøryddingen, og heller vente til en dag jeg er litt bedre. For jeg kjører uten problemer over en haug med snø. Tidligere måtte jeg jo rydde snøen bort for å komme meg ut. Det trenger jeg ikke i like stor grad å gjøre med denne bilen.

Ulempen med slike biler er jo selvsagt at de bruker en del bensin. På en slags testtur nordover i helgen brukte jeg 0,85 liter pr mil på landeveien. Det er forholdsvis mye. I bytrafikken ligger jeg nok nærmere 1,2 liter pr mil. Det er en dramatisk oppgang i forhold til den gamle bilen, Toyota Aygo, som jo gikk på 0,4 liter pr mil med gassen i bånn ut av alle kryss.

Men alt i alt er det sånn at fordelene veier opp for ulempene.

1 Kommentar