Diagnose: høyt blodtrykk

I går fikk jeg en ny «diagnose». Greia er at et normalt blodtrykk ligger på ca 120-140 i overtrykk og mellom 60-80 i undertrykk. Normal hvilepuls er sånn ca 60. Jeg har, i ca tre-fire år, hatt et konstant blodtrykk på rundt 180-190 på 120-140. Hvilepulsen har de siste årene ligget på rundt 1110-120. Det er tall som ville virket brukbare for en på 92 år, men for en 28-åring er det ganske dramatisk.

Legen sa rett ut jeg hadde et hjerte- og karproblem som vi måtte få en skikk på. Det som skulle gjøres var at jeg måtte kontakte fastlegen for å få noe blodtrykksmedisin. Og dessuten måtte jeg gå til hyppige kontroller på legesenteret. Minst to ganger i måneden. Så fikk vi se.

Men jeg foreslo, etter legens hinting, at jeg kunne slutte å snuse. Jeg hadde merket meg at blodtrykket gikk litt opp rett etter at jeg hadde tatt en pris, så tenkte at jo dette burde funke littegrann. Iallfall litt, ikke sant? Jeg måtte nok fremdeles ta blodtrykksmedisin og springe ned dørstokken på legesenteret for kontroller – men snuskutt ville sikkert hjelpe litt, om enn marginalt. For hvor gærn’t kan snus være egentlig? Halve landslaget i fotball snuser jo? Har de også skyhøyt blodtrykk?

Så jeg sluttet å snuse etter mitt besøk hos legen. Det var i går, torsdag 11.juni klokken 1400. Da hev jeg en velfyllt snusboks rett i søpla. Grunnen til at jeg var ivrig på å prøve å slutte så raskt henger sammen med at jeg skulle inn på sykehuset i dag også. Vi kunne derfor se resultatet, som jeg trodde ville være marginalt, veldig raskt. Og ganske riktig, da jeg kom på sykehuset i dag tidlig klokken 0900, dvs ca 19 timer etter at jeg sluttet å snuse, hadde jeg en hvilepuls på 63. Blodtrykket var 134/65. Altså helt normalt. Det var som jeg trodde altså, at snusingen hadde en innvirkning på blodtrykket og pulsen, men jeg hadde ikke drømt om at konsekvensene av snusingen skulle være så store. For meg var altså valget å fortsette å snuse, men da med å kombinere snusen med blodtrykksmedisiner, eller å bare slutte å snuse.

I løpet av dagen i dag fikk en ny dose mabthera, giktmedisin. Den settes intravenøst, og grunnet strengt kontrollregime måles blodtrykket flere ganger i timen. Jeg hadde i dag et stadig synkende blodtrykk ned mot normalt nivå, og hvilepulsen gikk hele tiden litt ned. Bare når jeg ble stukket med sprøyte gikk pulsen litt opp, men aldri i nærheten av den hvilepulsen jeg har hatt de siste årene.

Andre positive ting jeg har opplevd med snuskuttet:

- magen er litt mindre «urolig»

- kjenner ikke noe til «presset» i hodet som jeg bruker å ha på kveldstid

- tisser mer sjeldent, til tross for stort inntak av kaffe i dag.

- litt mer energi i kroppen.

..men så var det den fysiske avhengigheten da? Den er jo absolutt reell. Jeg har daglig tilført kroppen nikotin enten via tobakk eller snus de siste 10-12 årene. Jeg føler selvsagt en fysisk avhengighet. Men, det er ikke noe problem å motstå suget fra nikotinen. Den rusgiften er uansett ute av kroppen etter to-tre uker, og det kommer bare til å bli lettere og lettere å motstå abstinensene. Abstinensen jeg føler nå er ikke sterkere enn den forsvinner totalt bare jeg blir litt forstyrret. Som at jeg får en ny mail. Og så griper jeg litt «etter» snusboksen etter måltider.

Men ellers er det ikke noe problem å slutte å snuse. Anbefaler forsåvidt andre revmatikere å bare slutte å snuse eller røyke. For VÅR pasientgruppe har FRYKTELIGE konsekvenser av røyk/snus. Vi tåler røyk eller snus myyyyye dårligere enn andre. Det er en god grunn til å slutte, men det er på grunn av årsakene til at du snuser du faktisk snuser, ikke på grunn av ulempene med det. Derfor bør du fokusere på årsakene til at du faktisk snuser og så fjerne disse, isteden for å fokusere på hvorfor du BURDE slutte. Jeg skal kort fortelle hvorfor det er så lett for meg å slutte sånn helt uten videre.

Jeg slutter å snuse fordi jeg tar bort grunnen til at jeg snuser; nemlig avhengigheten til rusgiften Nikotin. Jeg snuste fordi jeg ville tilfredsstille suget etter Nikotin. Det er en merkelig lek; først skaper jeg en avhengighet, så bruker jeg masse penger og tid på å opprettholde avhengigheten nettopp fordi avhengigheten er så deilig å tilfredsstille. Jeg har hele tiden vært klar over dette. Grunnen til at jeg fortsatte var ganske enkel fordi jeg ikke trodde snusingen ville ha særlige konsekvenser. Jeg tenkte vel på strupekreft, men det blir uansett så fjernt for meg og vanskelig å forestille seg. Men dette med blodtrykk og blodtrykksmedisiner og kontroller og ork flere ganger i måneden bare gidder jeg ikke.

SÅ godt er det nemlig ikke å snuse.

PS! Har du en erfaring fra å slutte å snuse eller røyke? Hvis ja: er du revmatiker også? Merket du noen forskjell i forhold til giktsykdommen? Legg i så tilfelle din erfaring igjen i kommentarfeltet du finner under her.

4 Kommentarer

Flere velger trygd

SSB står det stort opp i Dagbladet at flere og flere såkalte «velger» trygd, tilsynelatende helt uten annen grunn enn at arbeid er så slitsomt og masete. Det blir litt sånn «Æsj, nå har de tatt vekk kaffemaskinen på jobben. Tror jeg bare uføretrygder meg for en periode, jeg!»

Jeg kan berolige alle nordmenn, nei; jeg kan berolige hele verden, med at det slett ikke funker på den måten. Trygd er nok ikke noe man «velger» på samme måte som man velger mellom Snickers og Freia Melkesjokolade i butikken. Det er faktisk ikke bare å gå inn på den lokale NAV-shoppen og rope «1 stk uføretrygd, takk!»

For det første må man ha en sykdom/skade. For det andre må sykdommen/skaden være såpass alvorlig at man:

a) ikke klarer å fortsette i den jobben man har/er utdannet til
b) heller ikke klarer å gjennomføre et attføringsløp som jo har til hensikt å putte syke folk inn i jobber de kan håndtere.

Så nei, uføretrygd kommer slett ikke rekende på noen fjøl. Faktisk er prosessen rundt det å søke uføretrygd et sammenhengende jobbintervju som varer i årevis. Du må møte på ulike tiltak, mislykkes på ulike tiltak, ha litt vondt, mislykkes på enda flere tiltak, ha legen på speed-dial for smertestillende piller, sloss litt med saksbehandlerne på NAV, vente MYE, mislykkes på tiltak enda en gang, og da, og kanskje bare da, hvis solen står i øst og månen slår kollbøtte femten ganger rundt Saturn… ja da, og bare da, har du den ringeste mulighet til noen uføretrygd.

Men hva vet vel jeg? Jeg har jo ingen uføretrygd!!

4 Kommentarer