Nå skal jeg slutte å jobbe…

…og begynne å trene. Jeg skal flytte ut i et telt midt på Finnmarksvidda og leve kun av det jeg kan drepe med mine egne to hender. Jeg skal proppe meg full av hormonet Prednisolon, spise en del steroider, sloss med bjørner og løpe om kapp med elger til langt inn i solnedgangen.

Og om noen år, bare noen få år, vil jeg være en effektiv, brutal drapsmaskin uten skrupler. Og da, og da, mine venner, skal jeg stille meg utenfor ICA Supermarked på Langnes.

Og vente.

Etter bare noen minutter vil nok den første komme. Den første av mange. Og jeg skal spørre. Så spydig jeg bare klarer:

«Er det okay, synes du, å parkere der? På plassen merket for handicappede? Er det faen meg okay, SYNES DU????»

Så er dere advart.

3 Kommentarer

Kutt i ytelsene til Unge Uføre?

Regjeringen vil kutte stønaden til unge uføre med 35.000 kroner i året, for å spare nær 90 millioner kroner. Isteden skal det satses på arbeidsavklaring med kurs og kompetanseutvikling. Det melder NRK på sine nettsider.

Jeg er i tvil om jeg har forstått forslaget. Jeg tror faktisk ikke regjeringen skjønner det selv engang. Utvalget som har framsatt forslaget bruker begrepet «ung-ufør-garanti», som jo ikke er det begrepet man bruker internt i NAV for eksempel. Der kaller man det «ung ufør-fordel» eller bare «unge uføre». Jeg er i tvil om utvalget har forstått regelverket fullt ut. De virker litt forvirrede.

Så jeg skal forklare hva en Ung Ufør er, slik at alle skjønner det. Ung Ufør-fordel er en tilleggsytelse personer som har mistet minst halvparten av arbeidsevnen før fylte 26 år kan få for å unngå å bli minstepensjonist. Kravet er at man må ha en alvorlig og klart dokumentert sykdom. Det er en logisk ordning. Personer som er født uføre eller som blir sterkt plaget av sykdom veldig tidlig vil ha minimale sjanser til å unngå minstepensjon siden de bare unntaksvis vil ha kunnet stå i en jobb før de må legge jobbingen på hylla.

Mange tror at Unge Uføre er personer som er uføre, og som er unge. Det er de ikke. Ung Ufør-fordel er en særordning. Kravene er veldig strenge for å få tilleggsytelsen, og de fleste får den altså ikke. Man kan si det så enkelt som at Ung Ufør-fordel er forbeholdt de aller svakeste. De som aldri har hatt en jobb, og som sannsynligvis aldri kommer til å klare å få det heller.

Det forslaget fra det offentlige utvalget går ut på, så vidt jeg har forstått det, er at man skal gi de som blir Unge uføre-pensjonister (uførepensjonister) arbeidsavklaringspenger i steden for uførepensjon. Differansen er i kroner og øre ganske betydelig. En Ung Ufør-pensjonist på arbeidsavklaringspenger vil motta ca 185.000 kr (2.44G) i året, mens en Ung Ufør-pensjonist på uførepensjon vil motta ca 265.000 kr (3.5G). Dette er imidlertid ikke hele forslaget, for utvalget foreslår også å sløyfe hele Ung ufør-fordelen. Det gjør fallet i inntekter rimelig formidabelt, for minstestønaden er på kun 2G, altså rundt 150.000 kr.

Det er her jeg sporer fullstendig av.

Fordi. Vel. Hold deg fast nå. Dersom man skal få innvilget en «vanlig» uførepensjon, så MÅ man ha gjennomført et attføringsløp først (i dag heter det arbeidsavklaring). Så da forstår jeg ikke forslaget. Skal de som har forsøkt arbeidsavklaring tilbake på arbeidsavklaring nok en gang? Er det det som er greia? Det er i så tilfelle rimelig fantastisk. Helt uforståelig. Det er så ulogisk at jeg blir helt matt.

Det er bare én gruppe som får tilsagn om varig uførepensjon uten å ha måttet gå gjennom diverse attføringsløp først, og det er de som er så syke eller svake at de ikke med noen rimelighet noen gang vil kunne stå i en jobb. Er det disse personene regjeringen vil sende på arbeidsavklaringskurs? Det blir jo helt tullete.

Den andre delen av forslaget er jo grei nok; man fjerner Ung Ufør-fordelen totalt og bruker pengene på (flere) kurs og slike ting som liksom «hever kompetansen». Etter min oppfatning er det et dårlig forslag, fordi de som er Unge Uføre er gjerne så syke at de uansett ikke vil klare å delta på så mange kurs at det gjør noe.

Det virker som om utvalget som har sett på dette ikke har skjønt det systemet de vitterlig skulle se på. NRK har på sin side egentlig ikke skjønt greia. Og regjeringen forstår egentlig ikke noe som helst. Heldigvis kan vi lese at Stoltenberg nå skrinlegger alt sammen.

Han har tydeligvis skjønt mer enn sine kamerater.

4 Kommentarer

Universell utforming er lønnsomt!

Argumentene mot universell utforming – tilrettelegging for alle – går hovedsaklig på to ting; 1. universell utforming er dyrt, og 2. universell utforming er unødvendig. Det første punktet, altså at det er dyrt, er det enkleste punktet å tilbakevise. Universell utforming er nemlig ikke dyrt. Det er billig. Under riktige omstendigheter er universell utforming til og med dritbillig, ja endatil lønnsomt.

Jeg skal gi deg et enkelt eksempel.

Når jeg skal handle drar jeg til den butikken som er best tilrettelagt for meg og mine behov. Siden jeg er dårlig til beins betyr det mye for meg at det a) er god plass til parkering, og at det b) er strødd nå på vinteren så jeg slipper å ramle på isen. Det betyr at Rema 1000 i Tromsø sentrum fullstendig utgår som et alternativ på grunn av for dårlig parkering, mens Kiwi på Langnes utgår på vinteren fordi de ansatte ikke orker å strø sand på isen. (Jeg sa ifra om at det var glatt. De fortalte at det ikke var deres ansvar å strø inngangspartiet, siden de visstnok bare var leietakere i bygget. Akkurat som om det var et relevant poeng. Det er ikke gårdeieren som taper omsetningen.)

Jeg handler mat for rundt 50.000 kroner i året. En sandsekk koster en hundrelapp. You do the math.

Antallet mennesker med muskel- og skjelettlidelser er på full fart oppover. Ryggplager er vilt utbredt og blir stadig mer vanlig. På toppen av det hele står vi foran en eldrebølge av dimensjoner. De butikkene som tilrettelegger for sånne som meg; dvs de funksjonshemmede, syke og gamle, har allerede et digert fortrinn sammenlignet med sine mer tradisjonelle konkurrenter som tviholder på null parkering, null strøing av is og null rullestolramper. Det er meget sannsynlig at denne tendensen vil forsterke seg selv i årene som kommer. En stadig sykere og eldre befolkning vil ventelig sette betydelig strengere krav til universell utforming enn det konsumenter flest gjør i dag.

Det er ikke usannsynlig at vi om noen år får stukket annonsebilag under døren der vi kan lese at «Vi har strødd parkeringsplassen helt fram til inngangspartiet!» framfor dagens «Pølser fra Gilde. Nå kun kr 19.90,- pr pakke.»

Det er ikke usannsynlig i det hele tatt.

3 Kommentarer

Nye annonser solgt!

Min vesle innsamlingskampanje for Norsk Revmatikerforbund har så langt gått veldig bra. Jeg har allerede solgt 4 av 10 annonser, etter at Nettbutikkspesialisten Mystore.no slo til på hele 3 annonser på ryggen på min spillerskjorte.

Til sammen, etter at alle penger forhåpentligvis snart har kommet inn til Revmatikerforbundet er jeg da rundt halvveis til mitt mål om å samle inn over 5000 kroner til Revmatikersaken! Jeg håper selvsagt å selge de resterende plassene snart, og har kommet fram til at det kanskje er enklere å selge de siste plassene mer samlet (se skisse) der kjøperne altså får en hel rekke på langs på ryggen. Til sammen har jeg derfor kun 2 plasser igjen!! (Først til mølla, og den greia der..)

Skisse over spillerskjorte:

Spillerskjorte: (front)

Det er med andre ord ikke for sent å sikre deg din plass! Ta kontakt med meg for å kjøpe annonse! Alle penger går uavkortet til Revmatikerforbundet.

Les mer om kampanjen her:
http://www.giktbloggen.no/?page_id=698

Kontakt meg via:
post@peterandrejensen.no

1 Kommentar

Når ringer bjellen?

Saken jeg trodde ville koke bort i kålen, nemlig saken rundt pensjonsrotet blant tidligere stortingspolitikere har kommet til retten. I og for seg en stygg sak. Magnus Stangeland og Anders Talleraas er siktet for å ha svindlet til seg over 3.2 millioner kroner. En betydelig sum, med andre ord, og himmelhøyt over summer den vanlige trygdemottaker kan havne i fengsel for.

Det finnes nemlig mange eksempler på at vanlige trygdemottakere har fått betydelige problemer etter å ha gjort seg skyldige i helt bagatellmessige regelbrudd, og i tillegg har de i mange tilfeller endatil selv gjort NAV oppmerksom på forholdene. På grunn av slike saker er saken rundt disse to millionærene ganske interessant.

Spørsmålet alle stiller seg er selvfølgelig: Er det virkelig forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker i en moderne rettsstat?

Det andre spørsmålet er av mer perifer interesse, men for meg egentlig det mest interessante spørsmålet av dem alle. Nemlig: Burde det ikke ringt en bjelle i hodet på disse karene? Jeg mener. Magnus Stangeland hadde ifølge VG inntekter i form av fast lønn fra AS Bergen Yards, styrehonorarer og fri bil. Til sammen minst 700.000 kroner. Og bare et par år før hadde han en formue på 84 millioner kroner. Anders Talleraas på sin side hadde ifølge VG en inntekt på i overkant av 1,4 millioner kroner og en formue på over 7,7 millioner i 2009.

Og til tross for disse svært høye inntektene så fant de det altså riktig å søke om pensjon i tillegg? Burde det ikke ringt en bjelle her et sted? Iallfall et lite *ring, ring* i bakgrunnen? De tjente, som pensjonister, betydelig mer enn den gjennomsnittlige nordmann, og i kraft av erfaring som folkevalgte burde de i tillegg kjent godt til situasjonen der ute i folkedypet.

Det er det jeg reagerer på. At det ikke på ett eneste tidspunkt ramlet inn en tanke i hodet som sa at «kan dette virkelig være riktig?» Jeg mener. Hadde jeg tjent 1,4 millioner kroner hadde jeg jo selvfølgelig ikke letet med lys og lykte etter en trygd jeg kunne ha i tillegg. Det er så merkelig. Hele saken er merkelig. Blir interessant å se hva som kommer ut av den.

Les saken på VGNett:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10010724

2 Kommentarer

ICA Supermarked

I sommer flyttet jeg kontoret fra Tomasjord til Sentrum-Nord på Tromsøya. Det har vist seg å ha mange fordeler, men også én ulempe; jeg har helt sluttet å handle på Eurospar Tomasjord, etter min mening Tromsøs aller beste matbutikk. Kompetente ansatte, god parkering og bredt utvalg. Høy kvalitet i alle ledd. Rett og slett en vinnerbutikk. Anbefales et besøk dersom du skulle være i nærheten.

For tiden handler jeg mest på ICA Supermarked, som ikke kan måle seg rent kvalitetsmessig med Eurospar Tomasjord, men handleturene på ICA får meg likevel til å tenke morsomme tanker.

Først og fremst fordi den forholdsvis store parkeringsplassen utenfor butikken til enhver tid er stappfull. Og denne parkeringsplassen er virkelig diger. Vi snakker om et areal på størrelse med Vadsø Sentrum. Svære greier, altså. Men inne på ICA er det stort sett ganske folketomt. Passer meg i grunnen bra, men det er ikke det som er den morsomme siden av det hele.

Nei, grunnen til at parkeringsplassen er overfylt av biler skyldes selvfølgelig at treningssenterkjeden SATS holder til i kjelleren. Jeg finner det hylende festlig, spesielt når man tar med i beregningen at et forvirret hode har klart å plassere – noe paradoksalt – Burger King i samme bygg. Du må se det for å tro det.

De hysteriske treningsnarkomane kjører altså til SATS, gjør kunstige øvelser av typen løfte en vekt opp og ned og opp og ned og opp og ned i et par timer før de dusjer og tar med seg en Whopper Cheese i bilen på tur hjem. Only in America ville man sagt dersom åstedet var Detroit og ikke Langnes i Tromsø.

Da jeg hadde flyskrekk var jeg alltid så overrasket over at folk uten flyskrekk ikke benyttet mulighetene sine bedre. Jeg mener, hvorfor – når du kan fly over hele verden – velger du å fly til Bulgaria? Det er langt bortenfor min fatteevne. Hva med Giza? New York? Tokyo? Kuala Lumpur? Hvorfor velge det tristeste stedet på jorden? Bulgaria, liksom.

Litt av samme tankegang har jeg rundt dere som svetter inne på SATS. For ærlig talt; når dere er i så god form at dere greier å løpe 10 kilometer på et løpebånd, så skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke bare løper i naturen? Eller; hvorfor i det minste ikke bare løpe til treningslokalet i steden for å kjøre dit? Da hadde dere jo i det minste spart medlemsavgiften. Sånt er for meg komplett uforståelig. Jeg trener innendørs fordi jeg har to så hovne ankler at jeg kun kan gå på et fullstendig flatt underlag. Men dere som faktisk klarer å løpe? Hvorfor ikke løpe i lysløypa? Gå på ski?

Folk er rare.

I forbindelse med en svensk undersøkelse undersøkte man for noen år siden helsen til en typisk mann fra Sverige og en typisk mann fra Kenya. Svensken trente regelmessig på helsestudio, spiste sunt og gjorde egentlig veldig mye riktig. Men mannen fra Kenya viste seg likevel å ha atskillig bedre helse enn svensken, og det til tross for at afrikaneren aldri hadde sett innsiden av et treningslokale i hele sitt liv. Dette overrasket forskerne, så de foretok et dybdeintervju der årsaken til dette merkelige fenomenet kom fram i lyset.

Mannen fra Kenya trente som sagt aldri. Alt han gjorde var å gå til og fra jobben hver dag. Det han imidlertid hadde glemt å nevne var avstanden til og fra jobben.

Avstanden var fire mil tur-retur.

4 Kommentarer

Niende beste

Jeg hadde et resultatmessig mål om en plassering blant de fem beste i Bymesterskapet Tromsø Open, men oppnådde kun en 9. plass av totalt 30 deltakere. Altså litt dårligere enn det jeg hadde forventet som realistisk, men ikke helt på jordet heller. Jeg gjorde en turnering helt på det jevne rent spillemessig, og fikk omtrent som fortjent.

Foto: Audun Andreassen

Etter trekningen av åttedels-finalene i formiddag var jeg ganske fornøyd. Jeg trakk en av de presumptivt dårligste spillerne av de gjenværende, og regnet sjansene for kvartfinale som svært gode. Og jeg gjorde faktisk en helt grei prestasjon i kampen også. Jeg senket de ballene jeg skulle, spilte safestøt der jeg skulle og var veldig rolig og avbalansert hele veien. Men min motspiller var fullstendig i «dytten» og spilte langt over evne. Han gjorde kun 3 personlige feil på 7 parti, noe som er helt ekstraordinært på dette nivået. Som et eksempel på det gode spillet kan jeg nevne en episode der jeg spilte et veldig godt safe-støt på min siste ball. Da følte jeg meg veldig sikker på at partiet var sikret. Men motstanderen dro fram et hoppstøt av en annen verden og sukret sin ball i hjørnet for seieren. Det var et støt selv spillere av internasjonalt kaliber gjør kun én gang på hundre forsøk og knapt nok det.

Jeg er imidlertid ganske bra på å mestre følelsen av stress som uvergelig kommer snikende når motstanderen storspiller og man selv kun blir sittende med kaffekoppen. Jeg gjør mine pusteøvelser, har fokus på arbeidsoppgavene når jeg en sjelden gang slipper til og forsøker å distansere meg fra resultatet. Derfor får jeg aldri panikk etterhvert som tap kommer stadig nærmere, men bare fortsetter å kverne på min taktikk som i dag sa noe som dette:

Han spiller over evne. Det nivået er umulig for ham å opprettholde over tid. Jeg må derfor bare fortsette å gjøre min jobb når jeg er inne på bordet, og vente på at feilene – som uvergelig vil komme – kommer. Og de kom til slutt. Men det var dessverre for min del ikke før i neste kamp, og da tapte han da også soleklart mot en spiller jeg slo i semifinalen i siste klubbmesterskap.

Jeg har til tross for ikke helt maksimal uttelling rent resultatmessig lært mye av denne turneringen også:

Jeg mestrer kampsituasjonen godt. Ved bruk av enkle avspenningsteknikker, pusteøvelser og sterkt fokus på det jeg faktisk skal gjøre når jeg er på bordet oppnår jeg gode resultater over tid. Jeg vinner ofte turneringer, og mye av dette må tilskrives min evne til å mestre stress. Jeg gjør veldig sjelden dårlige kamper på grunn av denne evnen.

Jeg gjør for mange feilvalg i forhold til det spilltaktiske. Det går på sånne ting som å spille på (i den spilltaktiske rekkefølgen) feil ball, som igjen fører til at jeg gjør det unødvendig vanskelig for meg selv som da naturligvis igjen fører til flere personlige feil. Dette er det klart vanskeligste å trene på innen biljardidrett, det blir som å trene på sjakk, og jeg trener vitterlig ganske mye på dette, men jeg ser at jeg ennå har mye å hente.

Jeg sliter rent teknisk når ballen ligger langt framme på bordet. Dette er det vanskelig å gjøre noe med siden jeg har et handicap som gjør at jeg ikke oppnår den samme bevegelsen som funksjonsfriske (de kan strekke seg lenger over bordet enn det jeg klarer). Løsningen på dette er å ha fokus på at dette er et område jeg er svak på, og så legge spillet opp etter det. Kort fortalt; jeg må forsøke å spille ballene mer ut til kanten av bordet så jeg slipper å strekke meg så langt over bordet.

–

Dersom man overfører den tankegangen jeg har til idrett over til mestringen av kroniske sykdommer vil man finne mange fellestrekk. En bevissthetstankegang rundt sykdom, smerter og medisiner hjelper til bedre resultater over tid. Det er enklere å mestre nedturene dersom bevisstheten rundt årsak og sammenheng er høy, og kunnskapen til å konkretisere arbeidsoppgaver er velutviklet. Jeg har samme innstilling til sykdom som jeg har til trening; rolig, harmonisk, kvalifisert jobbing over tid gir bedre resultater i det lange løp enn overilte handlinger initiert av akutt stress eller kriser.

Revmatisme er en sykdom som enkelt kan sammenlignes med toppidrett.
Det er bare hardt arbeid over tid som fungerer.

5 Kommentarer

Spillerskjorten virker

For å ta det viktigste først; jeg har gått videre fra gruppespillet til sluttspillet i Bymesterskapet kalt Tromsø Open. Sluttspillet er i morgen, og litt avhengig av (mengde flaks i) trekningen har jeg en god mulighet til å nå mitt resultatmessige mål på en plassering blant de fem beste. Med maksimal uttelling på dagsform kan jeg nå finalen.

Men den litt viktigere delen enn den viktigste delen er at spillerskjorten min virker.

Tidligere har nok motstanderne lurt litt på hva som feiler meg. Det er ganske synlig at jeg ikke har den samme bevegeligheten som resten av spillerne. Et enkelt eksempel: de andre spillerne ligger med haken helt ned på køen når de støter, jeg ligger 15 cm over. Det høres lite ut, men forskjellen er ganske stor og synlig.

Men i dag trakk nok en del den åpenbare linjen mellom den forholdsvis store teksten «Norsk Revmatikerforbund» midt på min spillerskjorte, og måten jeg beveger meg på. Som for det første gjorde at jeg selv følte meg mer bekvem, og for det andre; og dette er det viktige; folk spurte spørsmål. Blant annet var det en annen revmatiker som også deltok i turneringen som tok kontakt og vi snakket litt om medisiner og slike ting.

Veldig hyggelig.

For meg blir resultatet i en slik turnering litt uviktig satt opp mot målet om å vise at også vi revmatikere kan delta i idrett på lik linje med funksjonsfriske, og resultatet blir enda mindre viktig når man tenker på at jeg kan komme i dialog med andre revmatikere eller funksjonsfriske som lurer på ulike ting om revmatisme. Gjennom å vise meg fram så «åpenlyst» blir det mer naturlig å spørre om ting. Tidligere har nok folk skammet seg litt for å spørre «hva er det egentlig som feiler meg», men i dag opplevde jeg folk som mer «avslappede» i forhold til å snakke om sykdom.

Og det er bra. Det viser at spillerskjorten virker etter hensikten.

2 Kommentarer

Snart braker det løs for alvor

I helgen braker det løs for den største biljardturneringen i Nord-Norge på lange tider, nemlig Tromsø Open med godt over 30 deltakere og 10.000 kr i premiepotten. Mitt resultatmessige mål er inn blant de fem beste, noe jeg realistisk sett kan nå med spill opp mot mitt beste.

Jeg spiller selvsagt alle mine kamper med en spillerskjorte der Norsk Revmatikerforbund er sterkt profilert, og har også solgt sponsorplasser på den (på bildet kan du se logoen til Olivita) der inntektene går til Revmatikerforbundet.

Alle annonseplasser er ikke solgt, så det er ikke for sent å sikre deg din plass! Gå inn på http://www.giktbloggen.no/?page_id=698 for å lese mer om hvordan du kan reservere din plass.

For meg blir det utfordrende å delta i en turnering av denne størrelsen fordi det er litt av en maraton. Det blir lange og mange kamper med stort press. Jeg blir rangert blant de bedre spillerne og får dermed et negativt handicap i forhold til mange av mine motstandere (man gjør det for å jevne ut forskjellen mellom de beste og de dårligste spillerne). Det betyr at jeg må være ekstra skjerpet.

Biljardidrett setter enorme krav til presisjon. Snooker, som man kan si er formel-1 innen biljardidrett, regnes som den idretten med høyest krav til presisjon av alle idretter. Det er langt vanskeligere å bli verdensmester i snooker enn det er å bli verdensmester i for eksempel langrenn. Kravet til presisjon lettes selvsagt ikke av at biljardidrett er litt som sjakk der taktikk og strategi spiller en stor rolle. Man blir ganske sliten i hodet etter en tett kamp.

Så det blir en spennende helg!

4 Kommentarer

Vås hos Trine Grung

Trine Grung er en av Norges aller mest profilerte bloggere, og har skrevet mye merkelig (og pinlig) opp gjennom årene. Men nå har hun trampet ut i salaten igjen med en gjestebloggserie der «nyfrelste» brukere av alternativ helsebehandling får komme til ordet. Hilde er en av disse.

«Jeg har fått en glødende interesse for helse, kropp og healing, sammen med indre vekst og spiritualitet. Denne interessen og kunnskapen vil jeg bruke til å hjelpe andre finne sin vei til perfekt helse, og til å leve frisk langt inn i alderdommen. Kronisk sykdom er en illusjon, en merkevare produsert av dem som selger medisinen som holder deg avhengig av mer medisin.»

- Hilde (http://www.trinegrung.no/2010/11/01/ny-helse/)

Hadde dette vært et utsagn fra et eller annet naut som skulle selge noen selvhjelpsbøker så hadde jeg sikkert tenkt at dette var helt håpløse greier, blafret med øynene og tenkt at dette våset sikkert er underholdende for enkelte. Men Hilde påstår i sitt innlegg at hun har blitt frisk av Leddgikt. Og det gjør jo saken interessant.

«Hadde jeg blitt frisk av leddsmerter, hadde det ikke vært noe særlig å melde hjem om, mange kosttilskudd kan gjøre det. Når det gjelder å blir frisk fra en forkrøplende, invalidiserende sykdom, så er saken en helt annen. Det er det som skaper denne fantastiske motstanden, at jeg påstår å kunne blir helt frisk, ikke ha det lenger, ikke et tegn, til og med reversere ledd som har blitt deformerte.»

?!?!?! Dama er jo ikke bare en representant for alternativbransjen, hun er spik spenna gærn. Deformerte ledd er som kjent umulige å gjøre noe med. Når ledd har blitt deformerte så er det bein mot bein. Frisk brusk og frisk leddhinne kommer ikke som sendt fra himmelen uansett hvor positive tanker man tenker eller hvor mange tarmskyllinger man gjør. Så hva har Hilde gjort?

«Jeg har renset ut et hav av parasitter, renset leveren min 52 ganger, meditert, gått over til rå mat, og positiv tankegang. Jeg har jobbet meg fra sengeliggende til å kunne bevege meg rundt, fra å sove meg gjennom livet, til å se klart hvilken kraft vi alle har, og at vi er skaperne av eget liv. Jeg har gått fra overfladisk til omsorgsfull, fra ego til kjærlighet. Min personlige reise er ikke over, men jeg er fremdeles her, og har tenkt å være her i lang tid fremover.»

Først må jeg påpeke at det finnes mange mestringsteknikker som innebærer å tenke positivt. Kognitive teknikker som avspenningsteknikker, bevissthets- og oppmerksomhetstrening, fantasireiser, visualisering, positivt selvsnakk, avledning, bønn og meditasjon kan gi og gir reelle resultater for mange pasienter. Selv prøver jeg bruke visualisering i forbindelse med idrett, og føler det gir meg noe.

Og kosthold er det ingen tvil om at kan gi resultater, egentlig for alle, men særlig for oss kronikere. Se bare siste nummer av Revmatikeren, der kosthold var viet stor plass.

Men ingen er vel så tette i pappen at de tror at frisk brusk kan erstatte deformerte ledd bare ved å spise kålrabi? Vel. Jeg trodde jo ikke det, men her vi altså. Hilde ikke bare tror det. Hun er skråsikker.

«Det jeg ønsker å formidle er hvordan man kan finne balanse i kroppen, men aller helst , hvordan unngå ubalanse, og opprette og opprettholde perfekt helse, et smilende sinn, og lykkelige dager. Det er det jeg ønsker for oss alle!»

Det er ett poeng som er viktig å formidle. Og det er at leddgikt er en sykdom som innebærer voldsomme, uforutsigbare svingninger. Det er det som gjør sykdommen så vanskelig å mestre. Det kan ta tiår før man er i stand til å lese egen sykdom. Og mange revmatikere klarer aldri å oppnå særlig høy mestringsevne. Min gode venn Edgar har ekstremt god mestringsevne og er uhyre bevisst på hvordan hans egen sykdom kan behandles. Men Edgar har hatt sykdommen i over 40 år, og det sier seg selv at den erfaringskunnskapen Edgar benytter seg av selvsagt ikke har kommet av seg selv, eller gratis.

Så når Hilde har «kurert» seg selv med å spise gulrøtter og tenke glade tanker så er jo det selvfølgelig bra. Men med tanke på de voldsomme svingningene leddgikt fører med seg er det jo slett ikke usannsynlig at hun rett og slett bare er inne i en god periode. Det gjør det positive resultatet hun har opplevd litt skummelt, for den dagen sykdommen igjen melder sin ankomst vil hun nødvendigvis begynne å tvile på sin egen overbevisning. Kanskje gulrøttene og de glade tankene ikke virket likevel?

Ikke misforstå; jeg synes det er bra at Hilde opplever at egenbehandlingen virker, og det er jo interessant å høre om det, men hun går fryktelig høyt på banen ved å fortelle «sannheten». Og min erfaring, som en som har hatt leddgikt i 30 år, er at innen reumabehandling finnes det fryktelig mange spørsmål og veldig få svar.

Dessverre.

–

Les blogginnlegget hos Trine Grung her:
http://www.trinegrung.no/2010/11/01/ny-helse/

Les Virrvarrs svar her:
http://www.virrvarr.net/blog/2010/11/02/uansvarlige-trine-grung/

11 Kommentarer