En blogg om leddgikt, sykdomsmestring, behandling og erfaringer
Høyre arbeider med nytt partiprogram og fra Oslo Høyre kommer et forslag som forslagsstillerne selv har kalt «radikalt», noe som i praksis betyr at det er ytterliggående og omveltende. Oslo Høyre vil redusere sykelønnen med 30%, og samtidig sette opp (hurra!) varige stønader som uføretrygd til 70% av tidligere inntekt (mot 65% i dag).
Spør man arbeidstakerorganisasjonene eller hvilken som helst politiker som representerer noe annet enn Oslo Høyre, vil man nok få til svar at «dette er urimelig, radikalt og uaktuelt». I Norge har man jobbet fram et slags ufravikelig prinsipp som sier at det ikke skal straffe seg økonomisk å bli syk. Men dette prinsippet gjelder naturligvis kun de som blir litt syke. For de som blir veldig syke gjelder helt andre prinsipper.
Hvor er rimeligheten i at Ola på 20 år får full kompensasjon for tapt arbeidsinntekt etter å ha vært borte fra jobben på grunn av fyllesyke etter å ha feiret Liverpools ligagull i 2013, mens Kari på 30 år mister 1/3 av sin inntekt for alltid etter å ha fått diagnosen leddgikt og blitt uføretrygdet? Hvor er rimeligheten i at næringsdrivende knapt nok har rett på sykepenger i det hele tatt, med mindre de kjøper svinedyre forsikringer?
Hvor er rimeligheten?