Har fått innvilget en gratis sydentur. Betalt av staten. Vi snakker om en måned i sus og dus på et spahotell. Vi snakker badeland med 8 rutsjebaner, tre basseng og gratis solsenger. Og selvsagt, vi snakker om en måned med hotellmat av aller beste kvalitet.
Men jeg vil ikke ha sydenturen. Som da, hvis du lurte, går til Balcova i Tyrkia, en drøy times kjøring fra Izmir. Fra og med 1. juli til og med 28.juli. Betalt av staten. Med fullt program i spaavdelingen. Jeg får til og med egne terapauter som står klare til å dulle med meg etter alle kunstens regler.
For ordens skyld bør jeg kanskje legge til at det ikke er snakk om noen ferietur. Tvert imot; for mange av de som deltar på dette opplegget er denne sydenturen mye hardere enn arbeidsdagen hjemme. Det er snakk om en måned med intens – og knallhard – trening. Du kan sammenligne det med en slags treningsleir. Ikke helt ulikt de treningsleirene skiløperne deltar på før sesongen, bare med en liten forskjell; skiløperne er jo vante med å trene 8-10 timer i døgnet. Det er jo tross alt ikke vi.
Likevel, jeg ønsker jo en behandlingsreise til varmere strøk. Jeg gjør jo det, og kommer vel til å dra også, så fremt jeg klarer å mestre flyskrekken. Men, jeg vil ikke dra til Tyrkia. Jeg vil dra til det andre behandlingsstedet for norske revmatikere på behandlingsreiser, nemlig til Igalo i Montenegro. Og jeg kan godt forklare hvorfor:
- Behandlingsopplegget, altså treningsopplegget, er etter mitt syn bedre i Montenegro enn i Tyrkia. Det har med hele opplegget å gjøre, men rent spesifikt så følte jeg at fysioterapautene i Montenegro rett og slett var bedre enn fysioterapautene i Tyrkia. Jeg fikk iallfall veldig mye ut av behandlingen i Montenegro da jeg var der i 2003, men jeg fikk veldig lite ut av behandlingen jeg fikk i Tyrkia da jeg var der i 2005. Vanskeligere enn som så er det faktisk ikke.
- Jeg følte meg utrygg i Tyrkia. Nei, jeg tuller ikke. Jeg følte meg rett og slett utrygg da jeg gikk i gatene, og enda verre: jeg følte meg neimen ikke helt trygg da jeg vandret inne på hotellområdet heller. Det har kanskje med min noe usunne skepsis til alt som er ukjent å gjøre, men det driter jeg faktisk i. Jeg skal på treningsleir. Jeg drar ikke dit for å sosialisere med lokalbefolkningen. Sosialantropolog kan jeg være på egenbetalte sydenturer.
- Balcova Termal, som behandlingsstedet heter i Tyrkia, klarte ikke helt å bestemme seg for om de skulle konsentrere seg om å legge forholdene til rette for pasientene de mottok fra Norge, eller om de skulle drive et vanlig hotell med alt det innebærer. De valgte den dårligste løsningen: Ja takk, begge deler. En håpløs løsning. Rent praktisk betød det at vi pasienter ikke fikk sove om natten. Noe som du sikkert skjønner ikke er helt optimalt når man skal opp klokken 0630 for å delta på morgengymnastikk. Hvorfor? Vel.. hotellet ble i stor grad brukt til å feire tyrkiske bryllup. Hver dag. Hele uken igjennom. Til laaaaangt på natt. Og hvis du lurte: bryllup betyr skråk, bråk og spetakkel også i Tyrkia. Vi skulle altså opp 0630. Men vi sovnet (kanskje) halv fem fordi 500 fulle tyrkere prøvde å ødelegge lydmuren med rare sanger og enda rarere sangstemmer. Det var et himla liv, for å si det sånn. Og rommene de norske pasientene blir tildelt ligger (give or take) 34 meter fra “festlokalet” – som vel best kan beskrives som “ute”. Sykepleierne forsøkte flere ganger å få til en minnelig løsning med hotellet, til ingen nytte. Her skulle det festes, og det var ikke snakk om å skru av musikken klokken 0300 – ikke engang i ukedagene. Etter mitt syn burde den Norske stat trukket hele kontrakten med hotellet. Det er ingen vits å sende revmatikere ned til et diskotek. I Montenegro hadde man tydeligvis tatt et valg. Der var det aldri bråk om natten på samme måte.
- Omgivelser. I Montenegro var det en flere mil lang strandpromenade der man kunne rusle om kvelden. Handle litt, se litt, slappe litt av og kanskje spise litt på en av de tallrike restaurantene. Veldig greit når man ligger i treningsleir. I Tyrkia derimot, befinner man seg midt i ørkenen, og med mindre man våger å ta en (pirat)taxi inn til storbyen Izmir – med alt det innebærer – så ble man i stor grad sittende på rommet og sture. Eventuelt kunne man kanskje få delta i et tyrkisk bryllup.
Jeg mener altså, ganske enkelt, at både behandlingsopplegg og omgivelser er mye bedre i Montenegro enn i Tyrkia. Derfor akter jeg å ta kontakt med Rikshospitalet for å høre om ikke det er mulig å få bytte behandlingssted. Det er sikkert noen som har fått tur til Montenegro, men som heller vil til Tyrkia. Vi er jo alle forskjellige. Noen liker det ene og noen liker det andre.
Sjansene for å få bytte anser jeg for å være heller små, men jeg kan like godt prøve. For til Tyrkia er det faktisk helt uaktuelt å dra.
Giktbloggen.no er en blogg om leddgikt, sykdom, mestring, behandling og mye annet. Ført i pennen av Peter Andre Jensen, som har hatt diagnosen RA i 28 år. Leverte det norske bidraget til 
Jeg holder med deg, det er ikke noe vits i å bruke så mye tid og krefter på et opplegg som ikke gir deg vesentlig behandlingsutbytte. Det er tross alt ganske tøft program som du skriver om.
Håper at du får byttet!
Ojsann…dette var svært lite oppløftende å lese…
Har også fått tur til Balcova og har virkelig sett frem til en flott opplevelse for både kropp og sjel…Hm…har aldri deltatt på behandligsreise tidligere så forventningene er store…
Men jeg velger å reise allikevel… Kanskje ett bryllup eller to ikke er så allerverst heller…
Forøvrig en flott blogg!
Kanskje vi sees…
Slapp av, Anne. Dette er jo bare min opplevelse av Balcova. Jeg vet om mange revmatikere som digger balcova, og hater montenegro.
Vi er jo alle forskjellige må du huske. Håper du får en fin reise.
Ja, vi er forskjellige, og vi har forskjellige opplevinger av behandingsturane – det skal vere sikkert. Sjøl har eg vore 5 gonger i Balçova, ein gong i Igalo – og om Rikshospitale skulle tildele meg tur til Igalo så seier eg nei takk. Eg var også i Igalo i 2003, og hadda for første og einaste gong DÅRLEGARE vardiar på alle punkt etter oppholdet. Det er godt at noen har opplevd Igalo som “stille” – da eg var der var det technofestival i nabolaget, så heile hotellet dirra til 0400. I Igalo var det ikkje snakk om å stå opp 0630 for treninga, det var treninga som starta 0630 – i seg sjøl ikkje kva eg vil kalle for optimalt opplegg for bekhterev, og med max 25 grader i “varmtvatnbassenget” blei det ikkje stort igjen for meg. Og kvaliteten på fysioterapeutane – eg hadde kanskje max uflaks og tapte på alle punkt i Igalo – men eg så jo at det var dyktige folk også der, noen av dei som var med hadde meir flaks enn meg. (Men heller ikkje alle fysioterapeutane i Balçova når opp til dei franske vi hadde på prøvegruppa i 1999!)
Som sagt har eg vore 5 gonger i Balçova, og ja, musikken fra bryllupa hender det trekker over midnatt, men til kl 5? Aldri skjedd når eg har vore der. Utrygg i Izmir? Det skjønner eg ikkje, men vi ser vel forskjellig på det. Pirattaxi? Kvifor det når det er taxiholdeplass i porten?
Jo Balçova Termal er ikkje så midt i turist-støyen (les strandpromenaden) der alle salgsbodane med kvart sitt kjempe-musikkanlegg prøvde å overdøve alle naboane) – men det er lett å kome inn til Izmir og støyen eller ut i skauen bak hotellet, eller til strandpromenaden – det er 7 minutter med bussen.
Min konklusjon? Har du fått tur til Balçova for første gong? Reis med åpent sinn – når du har prøvd begge stader kan du gjerne ha meininger. Har du prøvd begge plasser og foretrekker Igalo? Fint for meg som står på venteliste, men ver så snill å si fra raskt, så eg får meir enn veke på meg til å forberede. Så får eg 4 veker topp behandling bde for kropp og sjel, og 2-3 månader medisinfritt etterpå.
Og aller viktigast: La oss ta godt vare på dette tilbodet som er så viktig og nyttig for mange av oss!
God tur til Igalo!
Stakkars
Jeg stortrives både i Igalo og Balcova, topp med mye trening gode behandlinger og en mnd uten at folk kalger og syter om sykdom, de fleste er postive og vil gjerne prøve å få mest mulig ut av oppholdet. Savner sjøen i balcova,men flott bassengområde, ikke akkurat 5 stjerners strand i Igalo heller. 2 ganske forskjellige steder,men behandlingen er bra og det er det viktigste.
Trivelige folk sosoialt og mange koselige kvelder.
Hei, jeg har søkt behandlingsreise for høsten og håper det er bedre i Balchova med hensyn til fare for matinfeksjoner enn det var i 1999.Da jeg var der den gang fikk jeg en alvorlig mageinfeksjin etter 14 dagers opphold. Nå lurer jeg på j hvordan andre takler dette, Jeg har hørt at flere enn jeg har opplevd å bli syk av matn. Har man krav på å få reise hjem når man er så slapp at man ikke orker å være med på treningen etter en slik infeksjon?
Det er ikke det at jeg tror at jeg skal være like uheldig denne gangen. Mye kan jo ha skjedd med hygienen der på disse pårene..
Jeg har vært 2 ganger i Balcova. Er stort sett fornøyd med oppholdet. Har aldri vært utrygg, men man skal huske på at man oppholder seg i en helt annen kultur. Stedet har sjarm, mer enn luksus. Hyggelig betjening, både de norske sykepleierne og de tyrkiske terapeutene. Massasjen er så som så, men det er jo allikevel behagelig å ligge på en benk å bli knadd litt. Masse å finne på i helgene når vi har fri, billig å handle og mye å se på! Ja, bryllupene var plagsomme. Sist sommer var det opptil 5 bryllup samtidig. Ikke ørens lyd å få, men prikk kl. 24.00 var det stille. Det som plaget meg mest var den intense varmen, så jeg anbefaler ikke Balcova i juni/juli. Konstant rundt 40 grader ble rommet og aircondition et nødvendig sted å være. Masse hyggelige pasienter, kjempekoselig og sosialt, og ikke minst fint å utveksle erfaringer med “likesinnede” God tur!
Jeg har vært en gang i Balcova og tre ganger i Igalo. Jeg kjenner igjen alt du skriver i bloggen og er helt enig. Jeg har hatt langt bedre utbytte av oppholdene i Igalo enn jeg hadde i Balcova – faktisk ble jeg dårligere av Balcova-turen. Igalo gir helt andre omgivelser til å få et vellykket behandlingsopphold enn det jeg opplevde i Balcova.
Hm, ja det er helt utrolig hvor forskjellig vi oppfatter ting, mennesker og steder.
Det er ganske nøyaktig 2,5 uker siden jeg kom hjem fra Balcova, et helt fantastisk opplegg og opphold etter min mening.
Flott sted, kjempekoselige medpasienter, flinke fysioterapauter, nosk personale, fine rom osv….
For meg ble dette som balsam for legeme og ikke minst sjel. Treffe mennesker i samme situasjon på godt og vondt, samtalene og sammholdet, festene, latteren og de gode fortellingene.
Et supert opphold sammen med supre mennesker!
jeg er helt enig med Anne Cathrine.
savner balcova jeg også:)))))))))))