- Sykemeldte skal ha dårlig samvittighet

I e24 kan vi dag lese at SSB-forsker Erling Røed Larsen mener at sykemeldte på en måte bør ha dårlig samvittighet for at de er borte fra jobben:

Man skal føle et lite stikk når man er borte fra jobb, og tenke på hva man går glipp av. Det er bare sunt. Selvfølgelig skal man være hjemme når man er reelt syk, men handlingsrommet for fraværet er stort.

- SSB-forsker Erling Røed Larsen til e24

Jeg er helt enig. Det er bare bra, og sunt, at folk føler seg ubekvemme med sykdom og fravær fra jobben. Det forskeren derimot ikke sier, er jo at for svært mange er det jo sånn allerede. Jeg kjenner masse mennesker som lider av svært alvorlige sykdommer. Og de mener alle sammen, faktisk helt uten unntak, at det er ufattelig trist å måtte være hjemme fra jobben bare fordi de er sengeliggende eller fullstendig slått ut. Ufattelig kjedelig, synes de det er. Dagene blir liksom helt uten mening.

Man skal også være klar over at de dagene disse vennene mine er hjemme, så er de såpass skrale at de hverken klarer å gå, eller sitte. De må ligge. I sengen. Men hadde noen kommet og båret dem på sine hender ut i en drosje, kjørt dem på jobb, båret de inn på arbeidsplassen og akkurat det samme ved arbeidsdagens slutt, så hadde de gladelig takket entusiastisk “ja” til det.

Jeg har en venn som har fått en sykemelding hos legen på noen uker.

Hadde sjefsmoralisten Kristin Clemet fått snusen i det hele hadde hun sikkert slengt hånlig med håret og ønsket min venn rett inn i fortapelsen. Stein Erik Hagen hadde sikkert brukt min venn som et eksempel på hvor dårlig det egentlig står til med arbeidsmoralen i dette landet. Men det sjefsmoralistene selvsagt ikke vet, er at min venn, som har hatt bekhterevs sykdom i over 50 år, og som kan rotere nakken litt under 3 grader hver vei, samt en kunstig hofte, ikke skal bruke sine sykemeldingsdager på å ligge på sofaen og se på fjernsyn eller shoppe eller noe sånt. Neida, han har fått en to ukers sykemelding hos legen for å trene. Min venn skal faktisk trene, antagelig gå på ski hvis været tillater det, hver bidige dag. Og sikkert både én, to og tre økter. Hver dag. I et par uker. Og han gjør det, ja du gjettet det sikkert, for å klare å jobbe.

Snakker om å ta ansvar selv!

Men så har jeg en del andre venner også. Som jeg egentlig på en måte skjemmes litt over å høre på. For de kan ta ut egenmeldingsdager for å dra på hytta. Eller for å kjøre snøscooter en arbeidsdag det er fint vær. De er også noen skikkelig sytepaver. Har de tråkket over bare bittelittegrann, så er det liksom helt krise. Da må de liksom holde sengen. Helt verst liksom.

I den grad livet er en konkurranse, så skal disse sytepavene av noen venner være evig glade for at de ikke har særlig dårlig helse. For hadde de opplevd sånne virkelige smerter bare én dag eller to, så vet jeg ikke hvordan det skulle gått med dem. Jeg har for eksempel brukt en halv time ned en 100 meters lang bakke i dag. Jeg skulle hente bilen, og for hvert skritt kjente jeg en skjærende, kolossal smerte i venstre hofte. Men slike smerter er jo på en måte ikke noe å bry seg om. Det gjør vondt der og da, men snart er man på jobb som vanlig, og da går det sikkert over på et vis. Alternativet, å måtte ligge på sofaen, er jo tross alt mye verre.

Jeg synes vi bare kan være ærlige om det. Mange av de som tar ut egenmeldingsdager er noen skikkelig sytpeiser. En litt vond skulder er ikke noe å bæse over. Jeg har hatt en ganske vond venstre arm i 9 år, uten at jeg på en måte har syntes at det var så innmari mye å klage over. Leddet er på en måte ødelagt, så jeg har en bevegelse i albuen på ca 10 grader. Det er jo faen ikke noen big deal. Herregud. Jeg har da en arm til.

Nei, dere som faktisk klarer å gå. Omså bare med krykker. Kom dere på jobb!! Dere aner faen ikke hvor deilig dere har det!