Politikere trekker ofte gal konklusjon og iverksetter feil medisin basert på mangelfullt grunnlag. Like ofte ser vi at politikere totalt overser faglige innspill til fordel for mer eller mindre rabiate drømmer eller visjoner. At 40 brukerorganisasjoner den 20. juni 2008 stod utenfor Stortinget og demonstrerte mot regjeringens rasering av rehabiliteringstilbudet i dette landet gjorde lite inntrykk på den styrende eliten som tydeligvis er frakoblet både sunn fornuft, kunnskap og verden her ute.
TALLET PÅ UNGE UFØRE STIGER
I 2004 endret Bondevik-regjeringen Attføringsordningen slik at unge kronikere ble fratatt mulighetene til å ta utdanning som attføringstiltak. Det ble advart mot at tallene på unge uføre mest sannsynlig ville stige på grunn av dette, men regjeringen bøyde ikke av fordi attføringsordningen ble brukt av (for) mange og kostet (for) mye.
Noen få år senere stiger uføretallene blant unge kronikere. Og ingen politikere skjønner noe som helst. “Hvordan kunne vi forutsett dette”, spør de. Og så hamrer de løs med sitt (feilslåtte) budskap. Umoral, ropes det fra Stortinget og millionærvillaene.
HELSEKØENE STIGER
Siden de rød-grønne tok over har helsekøene økt. Ifølge Høyre skal tallet på de som står i helsekø akkurat nå være på 250.000. Økningen siden “sosialdemokraten” Jens Stoltenberg tok over skal være på minst 36.000. Og det er selvfølgelig dramatisk.
Verre er det dog at vi har politikere som er så fullstendig talentløse at de ikke klarer å trekke den forholdsvis enkle linjen mellom økningen i helsekøene og sykemeldingstallene. Det, mine damer og herrer, er jo den virkelige krisen her. Vi styres av en samling imbisiler.
REHABILITERINGSKØER
Mange brukerorganisasjoner har vært, og er, bekymret for rehabiliteringsløftebruddene til regjeringen. Det het, en gang for lenge siden, at rehabiliteringsarbeidet er det kanskje viktigste man kan gjøre for å holde mange – og da spesielt kronikere – lengere i arbeid. Men regjeringen har tydeligvis funnet viktigere ting, for rehabiliteringskøene er lange og de blir stadig lengere.
Konsekvensen vil være, og er, at sykemeldings- og uføretallene stiger. En revmatiker som får fysikalsk behandling vil (antagelig) kunne stå lenger i jobb enn en som ikke får det. En nyoperert som får oppfølging vil komme seg raskere tilbake i arbeid. Dette er så grunnleggende at jeg er sjokkert over at politikerne rett og slett – heller ikke her – klarer å trekke linjen mellom manglende rehabiliteringstilbud og økningen i sykemeldingstallene. Det er faktisk ganske sjokkerende.
Giktbloggen.no er en blogg om leddgikt, sykdom, mestring, behandling og mye annet. Ført i pennen av Peter Andre Jensen, som har hatt diagnosen RA i 28 år. Vinner av 
Bra sagt! Det er en sammenheng som skulle være enkel å forstå!
Ja, man skulle jo tro det var lett å trekke linjen “helsekøer” -> “økning i sykemeldinger”, men neida!
Meget bra skrevet Peter,- for å si det sånn, tror ikke dem som sitter på tinget har funnet opp kruttet ihvertfall, dem gjør så mange merkelige vedtak at man som menigmann kan begynne å lure.
Tilbaketråkk: Tweets that mention Ingen Quick-fix på sykelønnsproblemet -- Topsy.com
Det er litt rart, det der; at det skal være så fryktelig vanskelig å se konsekvenser av _egen_ politikk?
Mantraet i helsevesenet skal nå fremover være “forebygge”, etter som den såkalte samhandlingsreformen kommer på plass. Tiden vil vise hva som ligger i “samhandling”; jeg er vel ikke overbevist om at alle er inneforstått med at de skal “samhandle”. Nuvel.
Altså; det skal dreie seg om forebygging. I den konteksten kan jeg ikke fatte at de bevilgende myndigheter ikke ser at å forbygge betyr å investere tidlig slik at en slipper langt større utgifter senere.
Som du så rett peker på; attføringsordningen som hindrer unge kronikere å ta utdannelse og at støtte til fysikalsk behandling for kronikere begrenses sterkt.
Jeg har jo sagt det tidligere; men: Det er kanskje på tide å se på tallfakta, både i forhold til sykefravær og -nærvær og slutte å synse og å være “sjokkert” og “rystet” over det ene og det andre.
Bra bloggtekst!
Jepp, jeg skjønner det om unge og rehabilitering (som jeg er enig med deg i). Har tenkt å skrive om det etter at du tipset meg om det. Men sammenhengen helsekøer/sykefravær for øvrig er ikke så enkel. Det aller meste av sykefraværet (og uføretrygding også) er ikke relatert til fysisk påvisbar sykdom i det hele tatt, men derimot pasientens opplevde sykdom, psykisk lettere lidelser og smerter/tretthet uten kjent årsak. Både Siv og Erna blåser opp dette med helsekøene, synes jeg.
Tilbaketråkk: Skutt seg i foten | Altamagazin