Historien om “Bent”

Jeg mottar en del mail fra mine lesere hver uke. Noen forteller om egen sykdom, andre gir meg tips om helbredende vidunderkurer. Og noen forteller at de har hatt tanker om å ta livet av seg.

“Bent” var en av disse som slet med fryktelige tunge tanker etter å ha fått en revmatisk sykdom. Han fikk barneleddgikt da han var liten, men levde et normalt liv fram til begynnelsen av tyveårene da sykdommen dessverre meldte sin ankomst for alvor. En ellers kvikk 23-åring ble over natten redusert til en deprimert gutt som ikke så noen mening med livet:

“Noen dager er bedre en andre, er ikke smertene som er det værste, det er hvordan jeg selv er i hodet, enkelte dager er jeg samme gammle “Bent”, imens andre vil jeg sitte alene på rommet mitt og har egentlig bare lyst til å forlate verden..”

- “Bent”

Når jeg får slike henvendelser blir jeg alltid litt satt ut, for jeg aner egentlig ikke hva jeg skal svare. Men det jeg anbefalte “Bent” var iallfall å finne noen hobbier han kan drive med slik at han kom seg litt ut av huset. Jeg anbefalte ham blant annet å begynne med svømming, noe som passet veldig bra både fordi han hadde drevet med svømming før, men også fordi det fantes en aktiv svømmeklubb i nærheten av stedet “Bent” bor på. Jeg anbefalte ham å ta kontakt med sin fastlege for å få snakket ut om sine bekymringer rundt livet som kronisk syk. Og sist men ikke minst fortalte jeg ham at det å ha tunge dager som kronisk syk slett ikke er uvanlig. Det er tvert imot ganske normalt.

Jeg er ingen psykokolog, ei heller noen lege. Men jeg har slitt med sykdom i mange, mange år og har over tid bygget opp erfaringer jeg gjerne deler med andre hvis de spør om det.

“Bent” og jeg sendte noen eposter fram og tilbake, og jeg fikk inntrykk av at han etterhvert fikk litt lettere dager. Han skrev at han skulle starte med svømming igjen, og at han hadde tatt kontakt med fastlegen for å få til en samtale. I det hele tatt virket “Bent” mer positiv og fornøyd, og det er jo hyggelig.

I går dukket det så opp en epost i innboksen fra “Bent”:

“God dag, “Bent” her igjen, vet ikke om du husker meg, men vil igjen bare takke deg for at du gjorde min værste periode bedre. Jeg er nå i full gang med normal trening og har begynt å bygge opp kroppen igjen, halvert doser med predisolon(eller hva det nå heter), Men må fortsette på cellegiften i noen år til, men livet mitt er delevis på vei tilbake, eller, ser vel mer lysningen i “enden” av tunnelen.. Klar for skole hvor jeg skal studere psykologi til høsten, håper dette kommer til å gå bra.
Håper det går bedre med deg også, du hjalp meg mer en du tror, og dette er jeg så utrolig glad for!”

- “Bent”

Jeg synes det er veldig hyggelig å få så flotte tilbakemeldinger, og jeg håper at “Bent” fortsetter på oppturen . Klart at det vil komme mørke skyer på himmelen en dag for “Bent” også, for sånn er jo tross alt livet for oss alle. Etterhvert som tiden går vil dog “Bent” gjøre seg sine egne erfaringer som vil hjelpe ham neste gang livet går litt imot. De erfaringene han gjør nå vil styrke ham, slik at en dårlig periode ikke vil oppleves i nærheten like ille som forrige gang.

Mitt råd til dere som har det litt sånn som “Bent” akkurat nå, er å ta kontakt med noen som er, eller har vært, i samme situasjon som dere selv. Hvis dere vil sende en epost til meg så må dere gjerne gjøre det, så skal jeg svare etter beste evne. Ellers vil jeg nevne Likemannstjenesten i Norsk Revmatikerforbund som driver med slikt hjelpearbeid. Likemennene hjelper andre ved hjelp av egne historier og erfaringer. De kan fortelle deg som akkurat har fått diagnosen leddgikt hvordan det var da de selv fikk diagnosen for tredve år siden. Jeg har møtt likemennene i Troms, og kan underskrive på at de har en svært seriøs innstilling til det de driver med, og at det arbeidet de gjør faktisk hjelper veldig mange.

Likemannstjenesten finner du på:
http://www.revmatiker.no/Levgodt/Likemenn

NB! Jeg må presisere at “Bent” slett ikke heter Bent i virkeligheten, og at rette vedkommende selvfølgelig har godkjent at jeg skriver om ham i dette innlegget. Alle henvendelser jeg får holdes strengt konfidensielle, og jeg ville aldri utlevert noe om noen mot deres vilje.