Mitt liv som gjeldsslave

Hvis man har en alvorlig kronisk sykdom som gjør en noe funksjonshemmet og bidrar til at hverdagene må tilrettelegges utover det friske folk må, så gjelder det å gjøre det enklest mulig for en selv. For eksempel kjører jeg en firehjulstrekker med noe høyere innstigning enn det man finner i mer vanlige biler. Praktisk, både fordi den høyere innstigningen gjør det enklere å komme seg inn og ut av bilen, men også fordi firehjulstrekken gjør at jeg ikke trenger å bry meg riktig så mye med snømåking.

Har du lav bil må du måke snø. Har du høy, svær firehjulstrekker er det bare å kjøre over snøen.

På fredag tok vi et steg videre på ferden mot en enklere hverdag. Vi har bodd drøye tre år i en leilighet i Tromsø sentrum der vi selv måtte stå for alt det praktiske, inkludert snømåking. Et himla styr og fryktelig upraktisk når jeg er dårlig til beins og hun sliter med en vond rygg. For å si det som det er, så har jeg ofte ligget våken om natten og grudd meg til å måke snø dagen etter.

Derfor gleder det meg å kunne fortelle at det slitet definitivt er over, for på fredag la vi inn bud på en borettslagsleilighet, og etter litt om og men fikk vi tilslaget. 1,2 millioner kroner fattigere (pluss fellesgjeld på 800.000), men 1 stk flott leilighet rikere er det bare å glede seg til vinteren. For i den nye leiligheten får vi fast garasjeplass under bygget, og all snømåking blir ordnet av borettslaget. I tillegg er det jo selvsagt en innmari fin leilighet på nesten 70 kvm med to soverom, seperat kjøkken, veranda og utsikt over fjorden. Det er 2 store boder tilhørende leiligheten, samt mulighet for å oppbevare ting i et par digre fellesboder i kjelleren. Borettslaget er særdeles veldrevet og ble bygget i 2001. Det ligger på Fagereng, noen km fra Tromsø sentrum. Området regnes som svært rolig.

Som et eksempel på en ting som er veldig viktig for meg, men som friske folk aldri tenker på, er at dusjen i den nye leilighet ikke ligger opp fra gulvet. Det er ikke et dusjkabinett du må trå ut av. Vi har hatt dusjkabinett i den gamle leiligheten, og det har faktisk vært litt av en utfordring for meg å komme meg ut av dusjen. I den nye leiligheten blir dette myyyyyyyye enklere.

Det skal også legges til at leiligheten ikke har noen høye dørstokker, og at det er heis i bygget. I praksis kan jeg altså, hvis det skulle gå så galt med meg en dag, være rullestolbruker uten problemer i denne leiligheten. I den gamle ville det vært helt umulig.

Hvis jeg skal gi andre revmatikere et godt tips, så må det være: Pick your battles. Det er ingen vits å gjøre det vanskeligere enn nødvendig for seg selv. Hvis du ikke gidder å måke snø, kjøp firehjulstrekker og kjør over snøen, eller flytt et sted der det brøytes og finnes garasje. Hvis du sliter med dørstokker, flytt til et sted der det ikke finnes dørstokker. I steden for å bruke masse tid og energi på å vinne meningsløse slag du enkelt kan unngå å måtte kjempe i det hele tatt, bør du bruke all din energi på de viktige tingene, som å klare jobb, skole eller en fritidsaktivitet.

Hvis et kjøp av en leilighet eller firehjulstrekker medfører enklere hverdager, så er det ikke noe å tenke på. Gjør det og få problemet ut av verden.

Vi revmatikere har da uansett nok kamper vi må vinne.