..til Giktbloggen.no, en blogg om leddgikt, sykdom, mestring, behandling og mye annet. Ført i pennen av Peter Andre Jensen, som har hatt diagnosen RA i 27 år.
NAV: ikke så verst likevel?
Leser i dag at en dame har hatt litt problemer med NAV, og én ting er jo ganske sikkert: hun er så absolutt ikke alene. Tvert imot; dårlige erfaringer med NAV er vel regelen, ikke unntaket. Så da kan jeg glede folket med at, joda, det finnes unntak ennå. For jeg ble faktisk ganske godt tatt imot hos NAV. Se det. Mørket er visst ikke så beksvart som ting kan tyde på.
Greia er bare den at jeg har gått på attføring relativt konstant siden 2001. Og attføring? Vel, det er en ordning som er oppad begrenset til 3 år. Jeg er ganske kraftig på overtid, for å si det sånn. Og jeg har funnet ut i mitt hode at jeg altså ønsker en halv uføretrygd. Sånn at jeg kan gå til behandling, fysioterapi, sykehus, osv – men samtidig jobbe. Jeg skal for eksempel innlegges på sykehuset i Tromsø i morgen. Så skal jeg innlegges to uker etter det igjen. Vanskelig å jobbe full tid når man blir innlagt på sykehus hele tiden, så da er en halv uføretrygd en grei ordning. I første omgang blir det snakk om en uføretrygd som har en varighet på 4 år, en såkalt midlertidig uføretrygd, og det er helt greit – jeg vet jo ingenting om hvordan det skal gå hverken med helse eller arbeidsevne de nærmeste åra, så da er det greiest å prøve seg litt fram.
Og dette var NAV ikke helt avvisende til heller. Saksbehandleren skulle iallfall ringe legen og sjekke litt rundt dette og gjøre litt undersøkelser og den greia der. Det skulle han forsåvidt også gjøre i januar, og jeg måtte oppsøke NAVs kontor og sitte to timer på gangen og vente på en dame som kunne hjelpe meg med å få kontakt med saksbehandleren min, som jeg altså har purret på telefon og mail i et helt år om å få et møte der vi kunne diskutere litt rundt min situasjon. Men jeg fikk da saksbehandleren i tale til slutt, selv om veien til samtalen kanskje ikke var helt optimal.
Forøvrig, det skal nevnes, for å balansere bildet – NAV har brutt 19.000 av sine egne ventefrister kan vi lese i Aftenposten. Det er er vanvittig høyt tall, og jeg synes ikke det er riktig av NAV å skylde absolutt alle problemer på denne forbannede NAV-reformen som etter hva jeg kan vurdere mest går ut på å bytte ut logoen som henger på veggen. Legg merke til at representanter fra NAV alltid bruker betegnelsen “Vi” for å frasi seg personlig ansvar når de snakker om problemer i media. Jeg ønsker at NAV-direktørene bruker den riktige betegnelsen: “Jeg har sviktet”. Og: “Det er mitt ansvar”.
For det må faktisk vi brukere gjøre. Vi kan ikke si at “Vi uføretrygdede” gjorde sånn og sånn og det skulle vi ikke ha gjort. Neida, vi må bruke “Jeg” gjorde sånn og sånn og det skulle jeg ikke gjort. Og så må vi ta personlig ansvar for det. Som jeg gjorde. Jeg har et personlig ansvar for å gjøre det jeg kan for å komme i kontakt med NAV hvis jeg ønsker å få min sak diskutert eller behandlet. Så har NAVs saksbehandler et personlig ansvar for å imøtekomme min henvendelse med et møte der vi treffes i respekt og forståelse.
Og jeg er glad for at både min saksbehandler og jeg i denne saken var vårt ansvar bevist.
Jeg er stort sett enig i mye av det du sier. Jeg skjønner at man som enkeltbruker av og til og ganske så ofte kan bli inni granskauen frustrert, både over (mangel på) kunnskap og systemet forøvrig, men vær litt forsiktig når det gjelder enkelte uttalelser. Du sier:
“dårlige erfaringer med NAV er vel regelen, ikke unntaket”. De aller fleste mennesker i Norge vil i løpet av et liv ha erfaringer med NAV. Husk at NAV er mye mer enn oppfølging av sykmeldte, attføring og uførepensjon. NAV er med deg fra vugge til grav. Da blir det ganske sært å si “dårlige erfaringer med NAV er vel regelen, ikke unntaket”.
Hilsen en som har ganske stor innsikt innen dette feltet.
Joda, NAV er mye mer enn sykemeldinger. Men etter hva jeg har registrert er dårlige erfaringer regelen, og ikke unntaket. Dårlige erfaringer kan jo være så mangt, og alvorlighetsgraden varierer jo voldsomt – men tenk etter: har du hørt noen snakke om NAV i rosende ordlag?
Forøvrig, jeg tar forbehold: Dårlige erfaringer er VEL reglen, ikke unntaket. Altså, ikke en bombastisk mening.
Hvis man spør Norges 4 mill++ innbyggere om forhold til NAV, tror jeg nok svaret vil bli et annet, ettersom de flestes forhold til NAV dreier seg om ganske så “enkle” løsninger; egenandelskort, fødselspenger, gravferdsstønad osb. Forbeholdet ditt bør derfor gjelde innenfor din befatning med NAV. Så kan man snevre inn. Så kan man ta en undersøkelse. Så kan man få et svar. Og skal man få et reelt svar, må undersøkelsen basere seg på fakta og ikke antagelser.
Som sagt – du har masse rett. Men ikke vær bombastisk. Det kan straffe seg.
Nå skal det sies, dama på NAV ringte meg faktisk opp igjen dagen etterpå for å fortelle meg at pengene var overført(på onsdag). Så da var det bare å vente, pengene kom ikke før på lørdag, men akkurat det tror jeg ikke NAV kan få skylda for. ;P