Nok en gang er unge, lovende Jensen innlagt på sykehus. Og ja, det skyldes nok gikta denne gangen også. Kort fortalt skal jeg utsettes for tre hestekurer med flytende kortison, samt innsprøytes med en sviiiiindyr medisin som kalles Mabthera. Jeg er en meget dyr mann å ha i drift for AS Norge. Meget dyr.
Det skal tas med i regnskapet at jeg får matlyst som en hel stall av brunstige hingster av alt dette kortisonet. Så langt i kveld har jeg likevel klart å begrense meg til å “kun” ete 16 brødskiver. Men, jeg har vært meget spandabel når det kommer til pålegget. Det er så sant som det er sagt; gratis mat er den beste maten. Jeg legger alltid på meg noen kilo i løpet av et sykehusopphold – og det er jo egentlig ganske bra, for jeg er ikke av de tjukkeste.
Jeg har et ganske ambivalent forhold til sykehus. På den ene siden hater jeg sykehuset. Det er masse ubehageligheter. Blodprøver og det utall av sprøyter jeg utsettes for skal nevnes. Samtidig betyr sykehusopphold MYE venting. Vente på å få ta blodprøve, vente på resultatene fra blodprøven, vente på legen, vente på at legen har fått resultatene fra blodprøven, vente på å få seng, vente på ditt og vente på datt. I dag satt jeg for eksempel å ventet 2 timer på å få tatt blodprøve. Deretter ventet jeg 4 timer på gangen for å få et rom. Så ventet jeg et par timer på legen, før jeg til slutt ventet på å få stukket en veneflon i armen. Nå venter jeg egentlig bare på å bli så trøtt at jeg sovner.
Jeg hater også å hele tiden måtte snakke med gamle gubber som helt opplagt må være spenna gærne og som av en eller annen grunn absolutt må snakke med meg (Jeg har samme problemet på bussen, gamlingene flokker seg rundt meg. Burde jeg barbere meg og dusje?). Her for litt siden kom det for eksempel plutselig en gammel gubbe inn på rommet mitt, satte seg ned og stirret på meg. Jeg formoder at han har rømt fra demensavdelingen (håper virkelig at han ikke kommer tilbake i natt). Og romkameraten min er ca 768 år gammel og hoster hele tiden så kraftig at jeg egentlig bare venter på at tarmer og alt skal komme opp.
Dessuten er det noe i dette med at man blir syk av å ligge på sykehus. Man føler seg innmari lite frisk av å være her. Det gjør at man faktisk blir sykere. Det er noe med hele stemningen. Sprøyter skal stikkes, leger skal jattes med. Man føler at man er en pakke som helt uforvarende har blitt sendt inn på et postmottak for videresending. Å være syk på sykehus er paradoksalt nok selvoppfyllende.
På den andre siden er jo sykehus litt fint også. Maten er nevnt. Det er ikke hotellstandard, men ikke så langt unna heller. Jeg eter uansett bare rundstykker med hvitost på hotell. Og så har man en knapp man kan trykke på for å få roomservice (skal visst bare brukes i nødstilfelle, sa sykepleieren etter å ha hentet meg min 4 kopp kaffe). Sengene har regulerbar rygg – det har jeg ikke hjemme. Og alt er rent og pent og veldig rolig. Nå når jeg skal være her i helgen får jeg en skikkelig time-out, der jeg bare kan slappe av og glane på TV. Det er utrolig hvor mange kreative innfall man får når man ikke har noe å ta seg til.
Så da skriver man vel bare en lang og usammenhengende bloggpost. Hva skal jeg gjøre nå? Spise litt mer? Kanskje skrive en bok?
Giktbloggen.no er en blogg om leddgikt, sykdom, mestring, behandling og mye annet. Ført i pennen av Peter Andre Jensen, som har hatt diagnosen RA i 28 år. Leverte det norske bidraget til 
God bedring. Håper det går bra med deg da!
Haha, jeg må innrømme jeg ler godt når jeg leser gjennom denne posten! – Ikke fordi forfatteren er på sjukehuset, men rett og slett fordi jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i dette som blir skrevet.
Jeg var i den heldige situasjon at jeg ble akutt innalgt helt i slutten på August i år, ble operert og mer eller mindre akutt ut igjen også
Ellers var det mye inn og ut gjennom hele September, og den måneden jeg mer eller mindre hadde på sjukehuset da, passer så utrolig godt med denne beskrivelsen.
Er det virkelig så utrolig lang ventetid i Tromsø? Her på Haukeland i Bergen gikk tingene rimelig fort med meg, og blodprøven tok vel sånn ca 5min fra jeg trakk kølapp til jeg var på vei tilbake til avdelingen min..!
Ellers er gratis mat herlig. Gratis kaffe er heller ikke mye dårlig. Selv var jeg ikke helt med på og bruke denne “nødknappen,” da jeg ikke ville forstyrre sykepleierne med bullshittet mitt. Allikevel angrer jeg på at jeg slengte hele nødknappen vekk, når de la den så fint på senga til meg. – Jeg måtte nemlig komme meg opp fra senga etter ett par timer, og det gikk ikke så utrolig bra uten denne knappen
- God bedring! Savner en fersk post på bloggdesigns
Hei
Ikke kult å ligge på sykehus nei med masse “gamlinger” og elendig mat! Frosne grønnsaker, posesaus og blandingsprodukter er de vi serverer syke, æsj. Har bare 2 kort opphold bak meg i fbm med min Sjøgrens, men de vare ille nok. Søte sykepleiere da
leser bloggen din med interesse, stå på!
Mvh
Martin